Beskrivelse: Uriel Acosta: Med B. Adler, Rosetta Conn. Historien om Acosta omhandler jødeforfølgelsen i middelalderen. Vår uheldige helt er en etterkommer av en ulykkelig familie hvis far ble drevet ut av Spania på grunn av sin religiøse tro. Han slo seg ned i Portugal hvor han ble et offer for inkvisisjonen og etterlot seg kone og tre barn. Kirken på den tiden utstedte et dekret om at jødene skulle brennes levende med mindre de ble kristne. Acostas mor, for barnas skyld, omfavnet den kristne religionen, og Acosta, et født geni, fant nåde hos kirkens kardinal. Han adopterte og utdannet ham i henhold til formalitetene til den katolske troen på den tiden. Men den allfarvei var for smal for det fødte geni. Som en gutt på tolv stjal han seg ut om natten fra sovesalen, og tok med seg et kors for å beskytte seg mot forfølgelse og et volum av Talmud som var så nært hans hjerte. Slik var følgesvennene som fulgte ham på hans ukjente reise, ukartlagt, for nåtiden så vel som for hans fremtidige liv. Men heldigvis ble han neste morgen funnet, utmattet og utsultet, av Dr. De Silva, som gjenkjente ham som en jøde ved et bind av Talmud i guttens eie. Han tok ham med hjem og informerte Acostas mor i brev om at han hadde funnet gutten hennes. Dr. De Silva adopterte ham og ga ham en liberal utdannelse. Femten år senere finner vi den ulykkelige familien i Amsterdam gjenforent. Her nøt jødene mer frihet enn i Spania, og skaffet seg rikdom og kultur. Som en god lærer, Acosta. som alle store menn, kom før hans tid; som en edel sjel var han for øm til å kjempe mot stormennene og konvensjonalitetene i sin tidsalder, og som reformator steg ideene hans over mengden. I sine lidelsesdager delte Judith, datteren til Vanderstraten, sine prøvelser, sine smerter og plager med ham. Hennes ømhet og sympati vant Acostas beundring og deres konstante vennskap ble snart modnet til kjærlighet. Etter at han hadde gitt ut sin første bok, vakte han oppmerksomheten til de mest opplyste sinnene i sin tidsalder, og hisset opp fanatikerne som fant hans synspunkter til skade for tidens og kirkens rådende ideer. Han ble brakt for de vises råd, og funnet skyldig i blasfemi, ekskommunisert fra kirken, forvist fra landet og boken hans forpliktet til flammene. Da han ble brakt inn i synagogen for de vises råd for å gi avkall på læren og omvende seg, sa han at han ikke hadde noe å gi avkall på og omvende seg til. Han skrev det sinnet og hjertet hans dikterte ham. Og da forbudet ble satt på ham, og da Judith hørte forbannelsen fra rabbinerens lepper om at: "Du skal begjære kjærligheten til en kvinne, og den som gir den være død," kastet hun seg i armene hans, fordømte dommerne og kom med en kjærlighetserklæring som Ben Jochai protesterte kraftig mot. Når Vanderstraten finner seg økonomisk flau, søker han Ben Jochai om hjelp, som på sin side ber ham om datterens hånd. Forhandlingen er gjort med samtykke fra Judith. Og når Acosta på bryllupsdagen kommer for å ta farvel med sin kjære, som på sin prøvedag ga ham så mye hjelp, oppdager han at hun tok glasset. Acosta finner ut at han ikke har noe å leve for nå, men de dystre skyggene av tankene hans. Fortvilet og sorg-rammet dør Acosta av sin egen ødeleggelse.